Onomasti komodein
Onomasti komodein (gresk: ὀνομαστὶ κωμῳδεῖν, onomasti kōmōidein, «å latterliggjøre i navnet av komiske diktere») var et uttrykk benyttet i antikkens Hellas[1][2] for å betegne vittige og utspekulerte personlige angrep gjort med total frihet mot de mest kjente enkeltindivider (se Aristofanes' angrep på statsmannen Kleon, filosofen Sokrates og tragedieforfatteren Evripides for å avdekke deres (påståtte) urettmessige oppførsel.[3][4]
En oppfatning som hadde sin opprinnelse i den peripatetiske skolen (den filosofiske skole som ble grunnlagt av Aristoteles i Athen) er at onomasti komodein var det fundamentale karakteriserende aspekt av den antikke greske komedie i dens første kjente periode (kjent som den gamle komedie).[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aelius Aristides: bind 2, s. 117 og 298 Jebb
- ^ Hermogenes fra Tarsus: Περὶ στάσεων («Om legale saker»), og skolia, bind 4, s. 833, 837, 839-842, og bind 7, 668-74, 676-681 Walz
- ^ Skolia på Aristofanes: Innledning om komedie og Fuglene 1297
- ^ Cyrus retorikeren: Differentiæ statuum, bind 8, s. 1 Walz
- ^ Mastromarco, Giuseppe (1994): Introduzione a Aristofane, s. 21-22
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- LaFleur, R.A. (1981): «Horace and onomasti komodein: The Law of Satire» i: Aufstieg und Niedergang der Römischen Welt II.3.13, s. 1790-1826
- Mastromarco, Giuseppe (1994): Introduzione a Aristofane, Sesta edizione: Roma-Bari. ISBN 88-420-4448-2
- Kaimio, Maarit et al. (1990): «Comic Violence in Aristophanes» i: Arctos 24, s. 47-72 (innholdsfortegnelse)
- Too, Yun Lee (1999): The Idea of Ancient Literary Criticism. (utdrag online)
- Reckford, Kenneth J. (1987): Aristophanes' Old-And-New Comedy. Volume I: Six Essays in Perspective. The University of North Carolina Press (utdrag online)
Autoritetsdata